Savemyr er en gammel husmannsplass i turområdet på Kaldvell.

I 2009 fikk Lillesand speidergruppe tillatelse fra Lillesand kommune å bruke Savemyr til speideraktiviteter. Speidergruppa arbeider for å tilrettelegge området på Savemyr for allmennheten med gapahuk, bålplasser og sittebenker. Speiderne har satt opp fuglekasser i området for å bevare det biologiske mangfoldet og rydder krattskog for å hindre at kulturlandskap og hustufter gror igjen. I samarbeid med Vestre Moland Historielag har speidergruppa funnet frem historien om den gamle husmannsplassen på Savemyr og satt opp informasjonstavle.

Den faste Gapahuken på Savemyr er bygget ved hjelp av et omfattende dugnadsarbeid fra speidergruppa. Gapahuken og stod ferdig våren 2018 og har plass til 20-30 personer Gapahuken er til allment bruk, og skal benyttes av turgåere, barnehager, skoler og speidere.

Historien om Savemyr

Tekst: Bergliot Øie Johansen og Tone Falkenhaug

Husmannsplassen Savemyr

Det har levd mennesker her på Savemyra siden ca 1810 og frem til 1980-tallet. Savemyr er oppkaldt etter en sag som lå i elva like nedenfor. Savemyr var en husmannsplass under gården Kaldvell. Naboplassen, Savebakken, tilhørte gården Heldal. Grensen mellom de to store gårdene Heldal og Kaldvell går mellom Savemyra og Savebakken, og byttesteiner (grensesteiner) kan fremdeles finnes hvis en leter godt etter. De ligger langs grenselinja helt opp til Gråodden i Østre Grimevann.

Husene på Savemyr

Hovedhuset på Savemyr ble oppført i 1830 av laftverk, og ble påbygd i 1882. Huset var 49 m² med 4 rom, kjøkken og kjeller. Fjøs og låve var bygd i 1926 av reisverk, og der var også en løe. Savemyra hadde 5 mål dyrka mark, og de siste beboerne hadde ku, kalv og høns. De hadde også bikuber og solgte honning, egg og frukt. Det var en fin hage rundt husene med frukttrær, bærbusker og syriner som fremdeles blomstrer hver vår. Husene brant i 1986.

Hva levde de av på Savemyra?

Folkene på husmannsplassen eide ikke jorda, men leide av bonden på Kaldvell. De betalte for dette med en årlig avgift i form av pliktarbeid hos jordeier. Den første husmannen som bodde på Savemyr (Abraham Ånonsen) hadde en leiekontrakt på livstid, med en årlig leie på 20 arbeidsdager på gården Kaldvell. I skoleprotokollen for Kaldvell i 1901 står det at enken på Savemyr fikk flere strenge pålegg om å sende barna til skolen. De hadde altfor stort fravær. Pliktarbeidet gjorde at kone og barn måtte ta seg av mye av arbeidet på husmannsplassen, men måtte også delta pliktarbeid. Det var vanlig blant husmannsfolk at barna var ute og gjette istedenfor å gå på skolen, for da fikk de mat av bonden.

Husmennene overalt var fattigfolk og menneskene på Savemyra hadde lite jord å leve av. I 1860 hadde Savemyr to kyr, og et jordstykke på 5 mål, der de sådde hvete eller korn og satte poteter. For å klare underholdet var de avhengig av noe lønnet arbeid i tillegg. De første husmennene på Savemyr hadde arbeid ved et av sagbrukene langs elva. Da fabrikken Kaldvild Træsliberi ble bygd i 1890-årene ble husmennene på Savemyr sagbruks- og fabrikkarbeidere. Savemyra ble da arbeiderbolig og var det så lenge tresliperiet var i drift. Arbeiderne var da leieboere på plassen, og de var også forplikta til å ta inn enslige arbeidere som leieboere i tillegg til sine egne.

Heldal stem

Kvern og sag: Like nedenfor Savemyr er Kaldlvellelva demmet opp med Heldal stem som ble anlagt allerede på 1500-tallet. Bak demingen ligger et lite vann, Heldal lon. I 1592 ble det krangel med bøndene på Vatne om oppdemminga ved Heldal Stem, fordi vannet gikk så høgt at det gikk innover jordene og ødela for korn og høy. Ved stemmen sto Heldal Sav og Heldals kverner.  Tellef Haaversen fra Savemyr var sagmester ved Heldal sag på 1880-tallet. Det var til å begynne med en enkel sag (oppgangssag), men senere fikk den et stort vannhjul og finere sagblad. Saga hadde tømmerrenne og vannrenne og dessuten to kverner som lå like ved. De hørte til de to brukerne på Heldal. En kan ennå se fundamentene til saga og kvernene rett nedenfor stemmen, på nordsiden av elva.

Ny industri: I 1890-årene vokste det frem et industrisamfunn i Kaldvellområdet, basert på produskjon av tremasse og papp (Kalvild Træsliberi). Det ble da en stor utbygging og forbedring av stemmene langs vassdraget, og Heldal stem ble ombygget i 1886, slik den er i dag. Vannkraften ble brukt til å drive tresliperiet, og derved ble flere sagbruk og kverner langs elva fjernet. Heldal Sag ble solgt til Kalvild Træsliberi i 1895, men ble stående til ca. 1905.

Tellef Håversen fra Savemyr (bakerste rad, nr 4 fra høyre) , og sønnen Håver Telefsen (fremste rad, nr 3 fra høyre), sammen arbeidere og funksjonærer ved Kaldvild Træsliberi 1894

Menneskene på Savemyra

Flere ulike familier og slekter har bodd i husene på Savemyra, og mange barn har hatt sin barndom og oppvekst her gjennom tidene.

1824: De første vi hører om på Savemyra, er Abraham Ånonsen (fra Høvåg) og Anne Birgitte Jacobsdatter Lofthus. De inngår en festekontrakt som husmann på livstid med leie 20 arbeidsdager per år. De hadde 5 barn.

1849: Nils Syvertsen (1817-1851, fra Buene ved Grimenes) gift med Anne Larsdatter, (1824,) leier Savemyra, med årlig avgift 3 spesidaler. De hadde 3 barn. Etter Nils død i 1851 flyttet Anne til Lillesand med barna.

1851: Guttorm Andreas Ågesen, (1819-1865) og Gunhilde Jensdatter, (1825 -1894) begge fra Birkenes. De hadde 7 barn. Sønnen Jens ble etterhvert matros og Ånon ble jungmann. Etter at mannen Guttorm døde fortsatte Gunhild å bo her aleine som husmannsenke med 4 barn og sin mor.

1882: Sagmester og sliperiarbeider Tellef Haaversen (1849-1899) overtar Savemyra. Han er  gift med Hanne Severine Andreasdatter (1857 fra Høvåg) og de fikk 9 barn. Etter at mannen døde fortsatte Hanne Severine å bo på Savemyra med syv av sine barn. Barna arbeidet på sliperiet da de ble voksne, og det bodde også to andre sliperiarbeidere i huset, Tomine Jensdatter, f. 1877 og Berte Andersdatter, f. 1884, begge fra Vestre Moland.

1900: Håver Tellefsen, sønnen til Hanne Severine, overtok plassen etter sin mor. Han arbeidet som fløter ved sliperiet. Hans søster Grethe bodde sammen med ham på Savemyra. Søsknene Håver og Grethe var de siste eierne av Savemyra før kommunen kjøpte Kaldvellområdet.

Etter at Lillesand kommune kjøpte Kaldvell, ble huset brukt som bolig til personer uten fast bopel. Husene brant i 1986.

2009: Lillesand speidergruppe fikk tillatelse av kommunen å bruke Savemyra til speideraktiviteter. Speidergruppa rydder området for krattskog, for å bevare kulturlandskapet og de gamle hustuftene.

Kilder: John Gustav Johansens slektsregister, kirkeboka, skattematrikkel 1647, folketellinger, oppgaver over sagbruk i eldre tid, Forhandlingsbok for tilsynsutvalget ved Heldals skolekrets 1890 – 1933, Per Mollatts skrifter, Peder Larsens samlinger, Norges Bebyggelse, kart og muntlige opplysninger.